I dag har vi hatt besøk av tre av mine kusiner, to barn av den ene, og min bestemor.
Så her var fullt hus i noen timer.
To av kusinene mine er en del yngre enn meg, og de har kommet på sommerferie alene helt fra Bergen til Sunnmøre. Kjempekoselig å ha dem her på besøk.
Jeg sente ut Linnea for å plukke noen lupiner til besøket skulle komme, og hun gikk gladelig løs på oppgaven. Det kryr av lupiner rundt her, og akkurat nå er de på sitt fineste.
Det varte og det rakk, og jeg begynte å lure på om hun ikke var ferdig snart.
Til slutt begynte det å striregne så jeg sendte mannen ut på leit.
På lekeplassen der hun sa hun skulle gå, var hun ikke.
Så jeg ringte til noen naboer hvor hun heller ikke var.
Det er i sånne situasjoner jeg kjenner at panikken begynner å komme, selv om jeg vet at hun aldri går langt.
Mannen ut på leit igjen, og det ender med at Linnea kommer kjørende hjem med pappa; uten blomster, siden hun hadde besøkt en venninne som bor i nabo-byggefeltet og glemt seg helt bort;)
- Hun hadde forresten gått på lekeplassen i nabo-grendalaget, mens jeg mente den uferdige lekeplassen rett nedenfor huset vårt.
Jaja, etter en liten moralpreken og lovnad om å aldri gå noenplass eller inn til noen uten å si ifra, så ble det lupiner på mor allikevel.
Blomstene over og under er ikke lupiner, men noen søte jeg ikke vet navnet på, kjøpt på nær-butikken.
Av min kusine som er like gammel som meg, fikk jeg denne flotte paprika-planten under. Jeg har smakt på en, og de var gode:)
Håper dere alle har hatt en fin dag:)
