I dag var vi innom på bruktbutikken en tur igjen. Der har vært sommerstengt, og åpnet opp igjen i går. Jeg fant ingenting, men Linnea på 4 fant en i hennes øyne utrolig vakker vase. Hun bare MÅTTE ha den. Jeg var så lite lur å si at jeg ikke syns den var noe særlig fin; det falt ikke i god jord! Hvordan kunne jeg si noe slik, om den skinnende rosa nydelige saken? "Mamma det var ikke fint å si!"
Jeg hadde dermed ikke hjerte til å si nei, og vasen fikk bli med hjem. I bilen på veien hjem hørte jeg fra baksetet:"dette er den fineste beste vasen i hele verden" ......."Å, jeg gleder meg til jeg kommer hjem, da skal jeg rett ut å plukke blomster"
Da vi kom hjem ble det selvfølgelig "vasevisning" til hele nabolaget.
Og her er den ....ehm...nydelige saken:
4 kommentarer:
En skjønn vase! ;) Skal se at datteren din blir et lite interiørmenneske hun også! :)
He he... Smaken er som baken, den er delt!
Morsomt at hun interesserer seg for slikt.
Go girl!
Klæm Susanne
Den var jo fin, hvis man klarer å se det med et rosa-elskende barns øyne? :) Jeg ville sikkert ment det samme da jeg var sju år. Og - den er jo søt... :)
*LOL* Gosh.. bærre lekkert!!
Legg inn en kommentar